Pick the olives with love!

Det er lett å bli frustrert og oppgitt over urettferdigheten her i Palestina. Daglige møter med soldater og settlere som oppholder seg på urettmessig territorie uten å ha et snev av dårlig samvittighet, gjør meg sint og gir meg følelsen av maktesløshet. En ting som løfter humøret og stemningen blant oss olivenplukkere er, midt oppi dette, det positive humøret og kjærligheten hos palestinerne vi møter. Jeg blir imponert over hvordan de som er utsatt for så mye undertrykkelse og utfordringer i hverdagen kan holde oppe humøret sitt og smile og le!

I går plukket vi oliven i en fantastisk vakker dal i Beit Jala nær Betlehem, der mange av trærne er opp mot 1000 år gamle. Det tok oss to timers venting å komme inn på området, pga at de israelske soldatene var skeptiske til å slippe inn 40 internasjonale mennesker på jordet. At vi alle har visum inn til Israel betydde ingenting - inntil de hadde snakket med "commander in chief". Etter fremvisning av pass (som egentlig burde være unødvendig) slapp vi til slutt inn, men våre to palestinske deltakere ble nektet inngang. Noe som taler imot israelernes sikkerhetsargument, er at de to likevel kom seg inn ved å gå en omvei rundt området, slik at de også fikk delta på plukkingen. "Well, well, we probably need a good walk anyway" var holdningen deres.

Olivenbøndene vi har samarbeidet med har alle en ting til felles: de utstråler en oppriktig kjærlighet til trærne og olivenene sine. "You should pick the olives with love" er en replikk vi har hørt mye. Og "trust the olivetree" er rådet når vi ikke føler oss helt sikre på om vi skal gå lengre ut på greina for å rekke de siste olivenene. Det har vist seg at oliventrær er temmelig sterke og tåler mang en støyt - og jeg vil driste meg til at disse trærne kan brukes som en metafor på det palestinske folk.

Et folk med så sterk kjærlighet til sin jord, sine trær og hver enkelt oliven fortjener ikke å bli behandlet på den måten de gjør i sitt daglige virke. Palestinerne jeg har møtt i høst er et hjertevarmt folk med slik en ekthet, varme og gjestfrihet som jeg setter så utrolig stor pris på.

Jeg mener det virkelig når jeg sier at Palestina er blitt mitt andre hjem. Det er ikke for ingenting at jeg satte igjen et par tøfler i Abu Dis for to år siden.