Se vi går opp til Jerusalem

Ja, så var jeg tilbake i Jerusalem. Det føles veldig fint, men også veldig rart. Som Margit sa - når vi er hjemme i Norge føles Jerusalem ganske langt borte, men når man kommer til byen er det som å være hjemme. En litt filosofisk åpning her altså.

Første dag i Jerusalem har vært temmelig vellykket. Vi har drevet sightseeing, besøkt våre tidligere kollegaer på YWCA og fått lunsj, og nytt ymse gode drikker på kafeer i gamlebyen og Øst-Jerusalem. Som tidligere erfart er det lett å knytte sanger til opplevelser vi gjør oss i dette hellige land, og i dag var det salmer det gikk mest i:
Se vi går OPP til Jerusalem
Navnet Jesus blekner aldri
Vi løfter våre øyne opp mot fjellene
- Man har da ikke KM-bakgrunn for ingenting...

Ellers er det verdt å nevne at vi har kledd oss i sommerklær i dag, dog i anstendighetens ånd. Solbriller og sandaler i tillegg. Det har vært deilig med en rolig dag, der inntrykk og kultur får synke inn på sakte vis. I morgen er planen å dra til Ramallah og få unnagjort litt mer sightseeing i Jerusalem. Jeg er nå hos min familie i Abu Dis, mens Live, Margit og Ola er igjen på hostellet i Jerusalem. I natt kommer nesten resten av delegasjonen, og vi skal ta i mot med rent sengtøy og ekte arabisk frokost.